Jan P. Hammervold minner om at du får kjøpt hans bok i butikken på Mysusæter. De kan også sørge for at den blir signert. Boka vil garantert gi en varm opplevelse, og er en fin lektyre til høst og vinteropphold. Julegaven kan dermed også sikres.

Dette er historien om en gruppe idealister som uten noe erfaring kjøper et skip, restaurerer og registrerer det, for deretter å seile fra Åbo i Finland, sørover Europa, inn i Middelhavet og ender opp utenfor kysten av Gaza. Historien forteller om vanskeligheter som møter skip og besetning rundt omkring i Middelhavets havner, vanskeligheter som Israels regjering og Mossad står bak. Det er også en historie om konflikter og stridigheter om bord, men som ender opp i en felles handling i forsøket på å bryte blokaden av Gaza.  
Boka kan også kjøpes på bokhandlene på Otta, Vinstra, Lillehammer og Eldorado Bokhandel i Oslo. Du får den i tillegg på nettet, her.

Broen over Ula rett ovenfor Ulafossene er antagelig bygget rundt eller like etter forrige århundreskiftet. Den eksisterte i hvert fall da de første hyttene på tomter skilt ut fra Ultungen ble bygget på vestsiden av elven rundt 1910. Dokumenter fra utskiftingen av bygdeallmenningen på Mysusæter i 1917 tyder også på at den ikke var så gammel da. Der er det nemlig vist til brostedet for den forrige broen, noen hundre meter lenger opp langs Ula. Det er også ukjent hvem som bygde den, men det var åpenbart beiteinteressene som gjorde at det var behov for en bro i området. Det er derfor rimelig å tro at det enten var bygdeallmenningen (Selsverket Sameieskog) alene eller bygdeallmenningen og Ultungens eier i fellesskap. Hvis man ser på de opprinnelige eiendomsgrensene, så kan det også være at Holes eier var med på prosjektet. Det var nemlig slik at bygdeallmenningens, Ultungens og Holes grenser møttes på broen.

På 1960-tallet klaget noen av hytteeierne vest for broen over at den måtte sikres og repareres. Siden de ikke fant ut hvem som egentlig hadde ansvaret for dette, sendte de en oppfordring til Mysusæter Vel om å påta seg oppgaven. Vellets styre ville den gangen ikke gi seg inn på dette, trolig fordi man ikke ville gjøre noe som kunne gi vellet et fremtidig ansvar. Dette var de klagende hytteeierne ikke fornøyd med. De tok skjeen i egen hånd og bekostet en reparasjon av broen. Deretter sendte de et brev til styret der de kunngjorde at de ville nekte å betale kontingent i en del år framover til utgiftene ble dekket. Rundt 2010 var det igjen behov for å gjøre noe med broen, bl a for å gjøre det enklere å komme over med snøscooter. Den innsnevrede tilkjørselen på østsiden ble utvidet til samme bredde som resten av broen, og rekkverket ble reparert.

Det er likevel fortsatt usikkert hvem som eier og har ansvar for broen, hvilken tekniske stand opplagre og bæresystem egentlig er i og hvem som eventuelt kal forestå nødvendig kontroll og vedlikehold av den. Gitt beliggenheten rett ovenfor fossene, på et punkt der elven er meget stri, og gitt den betydelige trafikk det er over broen, finner styret i vellet dette lite tilfredsstillende. Vi tok derfor i sommer kontakt med Turistforeningen, som jo har en T-merket sti over broen, for å forhøre oss om bistand til å foreta en befaring. Det viser seg til alt hell, at DNT ikke bare har en egen medarbeider med ansvar for broer og klopper på alle foreningens ruter. Han er attpåtil i ferd med å bygge hytte på Mysusæter – knappe 100 meter fra den selvsamme broen! Thomas With kunne også bekrefte at DNT har et eget arkiv over alle broer og klopper langs foreningens rutenett. Det er heller ikke en ukjent problemstilling for DNT at broer som grunneiere med beiterettigheter opprinnelig sto bak etter hvert er blitt «herreløse» og lever sitt eget liv, uten ordnede forhold hva angår tilsyn.

Etter en kort befaring av broen denne uken ble vi derfor enige om å få gjennomført en sakkyndig befaring så snart som mulig. Ingeniør Svein Melseth har tatt på seg oppdraget, og befaringen vil bli gjennomført en av de nærmeste dagene. Avhengig av resultatet av denne vil vi så ta stilling til hva som skal gjøres. Uansett bør det etter styrets mening også avklares hvem som i fremtiden skal ha ansvar for broen, og hva slags tilsyn og vedlikeholdsrutiner som skal følges. Vi understreker at vi ikke har grunn til å tro at det er noen øyeblikkelig fare forbundet med å bruke broen, men kombinasjonen av uavklart tilstand, uklare ansvarsforhold og en utsatt beliggenhet gjør at vellet nå mener vi bør engasjere oss i saken. Medlemmene vil bli holdt orientert om arbeidet via hjemmesidene.

Etter at Løypelaget ble omorganisert så virker det som om vedlikehold av sommerstiene har ramlet mellom to stoler?  Det nye styret i Løypelaget var på årsmøtet bekymret for at det kan bli et for stort løft, hvis en også skal ta ansvar for turstiene sommerstid.

Som en midlertidig ordning tok derfor Magne Thøring og Johan A. Lie på seg å videreføre arbeidet med sommerstiene, men nå på en mer fri basis – frem til at en fikk en overordnet avklaring på hvordan dette skal organiseres. 

For mange er det en selvfølge med merkede stier, skilter med strekningsangivelse og mulighet for å få kjøpt oppdaterte og korrekte turkart. 
Opprinnelig var det Turistkontoret på Otta som var primus motor for arbeidet. I 1980 ble løypekomiteen for Mysusæter stiftet. Denne bestod av Rondane høyfjellshotell, Otta idrettslag, Søre Sel grunneigarlag og Sel kommune. Turistkontoret sørget for koordinering og finansiering av arbeidet, både sommer og vinter.

Alle grunneiere var informert og orientert om hva som skjedde, og mange støttet også aktivt opp om arbeidet. Det ble bygd treklopper, ryddet og satt opp hvilebenker.  Det skjedde både på Kringsæter, Raphamn og i Mysusæterområdet.

I etterkant, dvs. de siste 25 år, har Magne, sammen med Johan og andre, med "Løypelags-hatten" på hodet, trasket rundt og vedlikeholdt både sommerstiene og vintertraseene. Sist sommer ble bl.a. alle skiltene skiftet ut, et omfattende arbeid på 400 dugnadstimer. Produksjon av skiltene ble finansiert av Gjensidigestiftelsen, med hjelp fra Oppland Fylkeskommune/Sel kommune.   

Mysusæter Vel etablerte for noen år siden et "stiutvalg", ledet av Wilhelm Bjerknes og Knut Bryn. 
Det var opprinnelig tenkt, fra det tidligere styret, at "turstiutvalget" på sikt skulle ta over noe av ansvaret for sommerstiene. Stiutvalget har vært aktive og etablert Syverstien, som er et helt nytt turstisystem. Finansiering har vellet fått gjennom gaven fra Sparebankstiftelsen.

Ingen koordinering
Dessverre har det ikke blitt etablert noen felles koordinering/samarbeid mellom de to gruppene, - og det har ført til en litt merkelig situasjon.  Vi ser at allerede merkede turstier blir "dobbeltmerket", slik at stien inngår i to forskjellige kartverk, med forskjellig farge. Det planlegges nye turstier, uten at en har fått avklart hvordan de gamle skal vedlikeholdes.     

Dette er vi selvsagt ikke tjent med, og det bør arbeides aktivt for å få på plass en felles "sommersti-gruppe" som f.eks. kan få medlemmer fra alle berørte hyttevel, fjellstyret, kommune og grunneiere/beitelag, - kanskje også nasjonalparkriket?
Sel Jakt og fiskeforening ville også være en relevant deltaker, slik at en kunne få inn bl.a. fiskeplasser som en del av tur-innholdet.  I tillegg bør en kunne se på etablering og tilrettelegging for bl.a. sykkelstier og forslag til kanoturer og kajakk-turer (med vanskelighetsgrad).  Raphamn har fått etablert et miljø rundt turorientering som også har avgreininger til Mysusæter.   

Turapp?
Jeg har selv ivret for å få etablert en "turapp", som kan gi en samlet informasjon, og gjerne turmuligheter, historie og annen informasjon, knyttet til der du står (gps).  En slik "app" ville også kunne gi forslag til turer ut fra de forutsetninger en selv har lagt inn i sin profil, f.eks. toppturer, utsiktspunkt, historiske minnesmerker, fauna-turer, joggeturer, sykkel, orientering, spaserturer til barnevognvennlige rusleturer.  "Appen" ville kunne utvides med både bilder og erfaringer fra de som bruker den. Den vil i tillegg engasjere ungdommen. Men, showstopperen er selvsagt finansiering. Mulige leverandører er det flere av.

Det som likevel nå, på kort sikt, er viktig i forhold til Mysusæter, er at en sørger for en koordinering, samarbeid og en overordnet plan på hvordan en skal samle alle gode krefter og få etablert et turstiprodukt som vi alle kan få glede av. Et produkt som også vedlikeholdes og gjøres tilgjengelig for brukerne med koordinert merking og felles kart/karttavler.
Dette er ikke et engangsarbeid men en årlig innsats, der mange timer må legges ned, - helst av gratisarbeidene entusiaster… 
Og så må vi heller ikke glemme området rundt oss, både i retning Høvringen, Rondane, Kampen, Furusjøen, Kvam, Raphamn og Kringsæter.

Hvem kan/bør ta stafettpinnen videre?  Er det noe vårt styre bør/kan ta tak i?

Lite brukt i sommmer, men vi minner likevel om at du kan bruke hjemmesiden til salg av det du ikke lenger har bruk for på hytta.. 
Du finner linken i hovedmenyen. Når du har solgt, kan du sende en mail til redaktøren for å slette annonsen.

Løypelaget v/Johan A. Lie og Magne Thøring får nå utbetalt siste tilskuddet til sitt arbeid med å oppgradere turstiene på Mysusæter, Raphamn og Kringsæter.
De får i brevet stor honnør for sitt arbeid med både vinter og sommerstiene.

Tilskuddet på 20 tusen får de for å:

• Erstatte dagens kartplate med et nytt og bedre sommerkart som samsvarer med løypelagets turkart.
• • En beskrivelse av tre turforslag, der det legges vekt på at turene gir godt utsyn over Mysusæter med omegn. Rundturene er: Gråhø (2 km), Ranglarhø (5 km), langs Ula til Spranget (10 km)
• • Sette opp en kraftig stolpe bak støttene for skilt som viser utgangspunkt/retninger for disse turene
• • Sette opp skilt med retning til Rondvassbu, Peer Gynt hytta, Furusjøen og Raphamn. Skiltene vil ha større skrift enn de som er brukt i stikryssene.

Brevet fra kommunen kan leses her.

Sjoa River Festival 2015 foregår i disse dager. Her er link til hjemmesiden/programmet.
Det padling i Ula hver dag, men ut i fra programmet, så er det fredag kl. 16 det gjennomføres Gene17 Ula Extreme.
Har du mer informasjon om dette, så må du gjerne legge noen ord i kommentarfeltet.

Vi anbefaler alle å ta en titt på disse vågehalsene, som setter utfor en flomstor Ula. 

Geir Saastad har sendt oss en video som viser hva som foregår.