Stjerner i konkurranse

Engasjementet rundt bruken av utelys er stor. Bruken av Led-pærer (uten at det synes på el-regningen) har fått mange til å la lyset stå på stort sett hele året.  Andre er bevist på at utelys er en form for forurensning som kun bør brukes når en har behov for det. Hvordan kan en så påvirke hyttefolket til å slå av utelyset, når det ikke er behov for det? "Fremskrittet har tatt turen til fjells", skriver Gro Stangeland under. Fremskrittet kan også brukes til f.eks. å kjøpe "intelligente lyspærer" med følere som lyser kun når det er mennesker i nærheten (Se eksempel her).  De virker uten at du trenger å sette opp ekstra følere eller koste på dyre elektrikerregninger. Det er bare å skru de inn i sokkelen, og la lysbryteren være på den tiden du er å hytta. Kanskje årets lille ekstra julegave?

Vi har fått lov til å gjengi Gro Stangelands artikkel fra Fjell og Vidde, nr. 1, år 2004, der hun beskriver problemstillingen.

Vi er vant til at lys i nabohytta betyr at vi har fått selskap. Men så enkelt er det ikke lenger.

Fra frokostbordet på hytta har jeg fri sikt til toppen av Tjønnbakken, stedet hvor de aller fleste stopper for å ta en appelsinpause, smøre skiene eller kanskje bare nyte det fantastiske panoramaet som åpenbarer seg idet løypa flater ut etter oppstigningen. Det er her valget tas. I den mest hektiske sesongen i tiden mellom vinterferie og påske kan jeg se menneskene som små prikker tett i tett innover i de oppkjørte løypene, enten fra utsiktsplassen ved vinduet eller fra ett av mine spesielle steder lenger inne i fjellet. Jeg er så heldig at jeg har startpunktet helt her oppe og kan velge isolasjon eller fellesskap – også ved påsketider når den vidunderlige lukten av vedfyring ligger over området, og det yrer av folk og glade hunder overalt.  

Utenom sesongen er det ikke mange å se. Men det er alltid flere enn meg. Og når lysene tennes i hyttene i skumringen, kan jeg sende en aldri så liten hilsen gjennom kveldsmørket – vi har det fint her oppe. Over oss har vi den samme nattehimmelen med et usannsynlig virvar av stjerner, og månen er aldri større og gulere enn her.

De siste årene har det imidlertid skjedd en forandring. Det lyser i flere hytter enn før, også utenom sesongen. På faste tidspunkter skrus lysene på – noen hytter er fullt opplyst, andre nøyer seg med utelyset og et rom eller to. Men det er ikke lenger så lett å vite hvem man skal sende fellesskapstanker til. Fremskrittet har tatt turen til fjells.

De siste årene har jeg feiret nyttårsaften på hytta. Aldri er fjellet så praktfullt som da – ofte gnistrende kaldt og med noen korte soltimer midt på dagen. Fra stuevinduet kan jeg i ettermiddagstimene observere hvordan toppene forandrer farge, fra det lekreste rosa til dramatisk blåfiolett. Og når kvelden kommer, er hver eneste tur ut et eventyr, enten det er i nødvendig ærend eller for å hente mer ved til peisen – stjernehimmelen slutter aldri å fascinere. Og rakettene – som jeg egentlig flykter fra – er også vakre når det er tilstrekkelig få av dem.

Men det er malurt i nesten alle begre. På nyttårsaften i forfjor var det for første gang «folk» i en av nabohyttene. Stjernehimmelen fikk sterk konkurranse fra en fullt opplyst hytte, uten et skispor utenfor. I fjor fikk den følge av flere. For meg ble noe av gleden borte. Det er hyggelig med folk i fjellet, også på nyttårsaften. Men tomme hytter hvor lysene tennes ved hjelp av telefonen og andre tekniske innretninger, gjør meg trist. At man tenner lys hjemme i byen for å forvirre ubudne gjester, har jeg full forståelse for, men i vinterfjellet sørger naturen selv for å vise alle og enhver hvor ingen har satt sin fot på lenge.

Jeg har ikke tenkt å si et ord om sparing av strøm, det er opptil enhver. Men jeg vil appellere til dere som ikke tilbringer mørke høst- og vinterhelger langt til fjells, om å la oss som har valgt å ta turen få lov til å beholde nattehimmelen. Og når vi ser at det lyser i en og annen hytte, er det trygt og godt å vite at det er flere av oss.

Den dagen kommer sikkert også da det ikke lenger er mulig å finne veien hjem ved å gå etter lukten av vedfyring i påsken. Men jeg håper det blir riktig lenge til.

Kommentarer   

# Kåre B. Hansen 02-12-2018 13:55
Vi ser lysene på Tjønnbakken og Mysusæter fra Kampen/Grønlibekken når vi er på hytta der og det er ingen tvil om at det har blitt mye lys og stor forandringer de siste 15 til 20 åra.
Svar | Svar med sitat | Siter
# Eva Buer 03-12-2018 18:13
Jeg tror vi kan klare å snu trenden!
Det er stort engasjement og flere har gode forslag. Det beste til nå er at alle vi med strøm klarer oss med ett utelys med pære som har sensor for bevegelse. Den slår seg på når vi skal ut å hente ved, eller når vi spenner på oss skia for å ta oss en måneskinnstur . Etter kort tid slår den seg av så vi kan nyte nattehimmelen. Jeg gleder meg!
Svar | Svar med sitat | Siter
# Anne Bjørneby 07-12-2018 12:43
Bra forslag Eva Buer.
Svar | Svar med sitat | Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode

Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet
Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet
Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet

Vi har 91 gjester.

MEDLEM?

memberBli medlem i Mysusæter Vel!
Meld deg inn her!