God jul med Christer Köhn

Christer Köhn
Selv om han snakker svensk, så er Christer minst like mye nordmann som de fleste av oss andre som har hytte på Mysusæter. Han har nærmest vokst opp på Gjetsidekvea, først i Rondheim-hytta, og nå de seinere år i sin kjære Jøssingbu (se bildet).
Christer foran Jossingbu 

Alltid smilende og i godt humør trasker Christer rundt på sitt kjære Mysusæter. Han kjenner området som sin egen bukselomme, og han har fulgt med på utviklingen fra en saktegående landlig stille setergrend med tradisjonell setring til en hyttegrend der alt er fartsfylt, motorisert, og med hytter som har tilgang til strøm, internett, vannklosett og moderne standard. Naturen har også endret seg. Fra et landskap som var åpent og vidsynt, til at det nå er kommet skog og blitt et mer "lukket og tilgrodd landskap". Turen opp til snaufjellet har blitt stadig lengre.
Aller helst går Christer med et fotokamera rundt halsen. Han har festet årene som har gått til adskillige 24-bilders negativer, og nå senere til digitale minnebrikker.

Les hele artikkelen her.


Likevel er det mange som ikke kjenner "mannen i Jøssingbu", selv etter så mange års fartstid. De som har blitt kjent med han, har opplevd en svært så hyggelig og tvers i gjennom trivelig kar, med et språk som på godt norsk kalles for "svorsk".
Vi har besøkt Christer i Jøssingbu, og her forteller han mer en gjerne om sin familie og sin tilknytning til Mysusæter.

Christer og Klara 
Christer, her som 14 år. I full gang med å kjøre melkespann for Ragnhild Gjetsiden (Jacobs mor og Klaras svigermor).

Familien kom fra Arendal, Haugesund og Tyskland
Christer sin olderfar, Hermann Køhn, (f. 1848) flyttet fra Pommern i Tyskland til Arendal, der han giftet seg med Elisabeth (f. 1852) fra Egersund. Han var utdannet murmester.
Her fikk de sønnen Hermann (f. 1879), Christers bestefar, som utdannet seg som farmasøyt og ble apoteker i Kirkenes, etter først å ha vært "apotheker discipel"/provisor på Notodden. Christers sin bestemor, Signe Konstanse (Helgesen, f. 1882) kom fra Haugesund. Signe ble forøvrig sammen med sin søster etterlatt i Norge, da resten av familien dro til USA noen få år seinere. 
Etter opphold i Kirkenes, flyttet familien til Otta og Hermann startet opp som apoteker der i 1939.
De fikk til sammen tre sønner: Hermann jr., Hactor Enes og Carl (Christers far). De fikk også en datter, Ingeborg, som dessverre døde av dystenteri, kun 4 år gammel.

Hermann jr., arbeidet som provisor på Otta apotek en del år, før han ble apoteker på Møhlenpris Apotek i Bergen og senere apoteker på Lillehammer Apotek (nå Svaneapoteket). Hermann har forresten også skrevet noen spennende artikler fra krigens dager, som du finner på selhistorie.no

Hactor Enes, ble bokhandler på Køhns Bokhandel, Lillestrøm i 1949, og ledet det som ble landets første selvbetjente bokhandel. Noe han møtte sterk motstand mot.

Carl ble utdannet som agronom. I praksisperioden utenfor Uppsala traff han sin Ingrid, som gikk på "lanthusholdningsskole". Ingrid kom fra Valdemarsvik.
Carl fikk sin første jobb ved landbruksdepartementet i Oslo. Der jobbet han også når tyskerne overtok styret i landet ved krigens start.  Carl ble tilbudt å fortsette sitt arbeid, noe han takket ja til.
I 1943 giftet han seg med sin Ingrid, og Christer så dagens lys i 1944.
Den lille familien bodde i en tofamilie-bolig på Grefsen. Huset ble i 1945 angrepet av husbukk, og med en aktiv unge i huset, så var det ikke akkurat ideelle boligforhold.  De ble derfor til at mor og sønn flyttet til Carls foreldre på Otta. Der bodde de noen år i "Apotekerhuset" som lå der butikken Bunnpris ligger i dag. Boligenheten lå i 2. etg.. Med panoramautsikt til jernbanelinja fulgte guttungen Christer nøye med på togtrafikken. Der fikk han interessen for tog, - noe som har fulgt han hele livet.

Når krigen sluttet, så var det ikke vel ansett at en jobbet i et departement med tysk ledelse.  Carl fikk derfor forbud til å ta arbeide som agronom eller bli eier av jordbruk i Norge. Dette stoppet farens planer for at Carl og familien kunne flytte til det nykjøpte gårdsbruket ved Åsårbrua.  I stedet måtte familien se seg om etter arbeid i Sverige.
Familien flyttet etter hvert til Jönkøping, der faren fikk stilling som Landbrukskonsulent.
Christer utdannet seg i likhet med sin bestefar og onkel også som apoteker. Han arbeidet først i Lidköping og deretter Trollhättan. Senere fikk han fast stilling som apotekssjef i Älvängen, litt nord for Gøteborg. Her bor han fortsatt Christer med sin kone Annika. De ha sammen 4 barn, Cecilia, Johan, Christian og Josefine.  I tillegg har de 3 barnebarn.
Christer har en sønn fra ett tidligere ekteskap, Olof, som sammen med sin kone har to barn. De bor i Sundbyberg nord for Stockholm.

Rondheim, hytta på Gjetsidekvea.
I 1942 ble Rondheim lagt ut til salgs. Hytta ble kjøpt av Christers bestefar. På den måten fikk slekta til Christer en nær tilknytning til Mysusæter.
Rondheim 2016 Christer small
Familien tilbrakte flest mulige ferier på Rondheim. Det ble lange bilturer sommer som vinter.

1971 Amazon 
Carl og Ingrid Köhn pakker ut av bilen, 1971. Christer kan skryte av å ha tilbrakt de fleste ferier på Mysusæter siden han var født.  


1958
1958 - Damer til kaffe på Rondheim, fra v. Gro Köhn, Fru Bertnes, Fru Diesen, Ingrid Kröhn (Christers mor), Berit Diesen og Randi Køhn (Hactors kone og Gro sin mor).

Med 3 familier som benyttet Rondheim, så ble plassen etter hvert noe beklemt.  I 2003 kjøpte Hactors sønn, Ole Hermann, ut resten av familien.  Christer fikk likevel tillatelse til benytte Rondheim resten av livet.
1959 Ved laaven
Utenfor det gamle fjøset, 1959. F.v. Christer, Bjørn og Reidun Bjørnvolden. Bjørn kom ofte ned fra Holesetra, og var med i "gjengen". Reidun bodde på Gjetsiden der hun hjalp sin bestemor Ragnhild med seterdrifta. Bjørn og Reidun er barn til Mari, som var søster til Jakob Gjetsiden.

Carl og Ingrid  
Christers foreldre, Carl og Ingrid Köhn

Jøssingbu
I 2007 ble Jøssingbu lagt ut til salgs. Dette var en perfekt hytte for Christer og familien, tett på Rondheim og Gjetsidekvea.
Hytta finner du helt nede ved veien, rett ved brua over bekken – rett på andre sia av info-tavlene ved butikken. Hytta har innlagt strøm, men ikke vann.  Den er trivelig innredet og som skapt for de som elsker gammel stil med et ikke alt for tungvint levesett. Det er heller ikke mange minutter du skal måke snø nede fra veien før du er oppe ved inngangsdøra. Her er det ikke behov for skuter eller annen hjelp. Dette må være Mysusæters mest sentrale hytte.  

Hytta ble i sin tid bygd og satt opp som et gårdshus i Heidal. Årstallet var 1863. Under krigen ble huset kjøpt av daværende ordfører Kristian O. Lien. Han kjøpte også en tomt nederst på jordet til Gjetside-setra. Tømmerhytta var ferdig og klar til bruk i 1943 -1944, - og der står den, den dag i dag.
Kristian O. Lien satte også opp et uthus, og i 1967 ble det hytta utvidet med et påbygg.

Ordfører Kristian O. Lien var som mange andre ikke særlig glad for tyskernes invasjon. Som en protest mot tyskerne ga han hytta navnet Jøssingbu. Ordet "Jøssing" betyr "anti-nazistiske nordmenn", og har direkte Köpling til det som skjedde i Jøssing-fjorden og den påfølgende Altmark-saken.
Tyskerne var selvfølgelig ikke særlig begeistret for Kristians hyttenavn. Det Tyske kontoret på Hamar ga han derfor en bot på 3000 kroner for å forsøke å registrere navnet. Brevet fra tyskerne har Christer fortsatt liggende (se kopi).
Han ble da også tidlig avsatt som ordfører pga. sin misnøye med den tyske beleiringen, og tyskerne innsatte en "NS-ordfører".  Kristian fortsatte som ordfører etter krigen, - frem til 1948.

Christer viser oss ivrig rundt og forteller at han trives veldig godt på Jøssingbu, der han nærmest er "veivokter". Han er likevel ikke så glad for at hastigheten på bilene stadig har blitt høyere.
På Jøssingbu er han er 3 -4 uker hver sommer. Særlig trives han når høstfargene kommer, og moltene begynner å bli modne. På denne tiden er som oftest lys i vinduene hos Christer. 

Fotografen Christer Köhn
Utenom tog-interessen, så er det orgelspill (i hovedsak av barokkmesterne) og selvfølgelig fotografering som har vært og er Christers store interesser. 
Han var heldig og vant 1000 kroner i Pengelotteriet i 1966. Pengene ble investert i et Pentax speilrefleks-kamera. Med det tok han mange spennende bilder fra Mysusæter på 60 og 70 tallet.
Nå er kameraet byttet ut med et lite Samsung lommekamera, men bildene er fortsatt like skarpe og veldisponert.
Interessen for fotografering fikk han fra sin far, som også tok mange bilder. 
Christer har alltid kameraet med seg på sine turer rundt på Mysusæter, og motivene er oftest familie sammen med natur. Vi på hjemmesiden har tidligere presentert en mengde av Christers blinkskudd. Sønnen Johan er også ivrig fotograf, - så fremtiden er sikret! 
Bildene fra familiealbumet pryder også denne artikkelen.

 
Klikk på det "rullende" bildet for å kunne se hele bildet, samt bla rundt i eget tempo.

Familien Køhn på Otta.
Christers besteforeldre Hermann og Signe flyttet til Skien i 1954, når de ble pensjonister, og bodde der sammen med flere av sine søsken frem til Hermann døde i 1976. Han ble 97 år gammel. Ved hans seng fant man siste nummert av et apoteker-tidsskrift, - der han hadde understreket detaljer om et nytt legemiddel. "En gang apoteker - alltid apoteker".

Vi takker Christer for at vi fikk besøke han i hytta, og ønsker han og hans familie en riktig god jul og et godt nytt år.
Christer sommeren 2016 

 

 

Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet
Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet
Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet

Vi har 147 gjester.

MEDLEM?

memberBli medlem i Mysusæter Vel!
Meld deg inn her!