- Mange hytteeiere vil nok få seg en ubehagelig overraskelse i sprengkulden vi har nå, sier Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) til BT.no. Vannrør i hytter er særlig utsatt for frostskader. Vannet er stillestående når hytta ikke brukes, og i tillegg er strømtilførselen i hytteområdene ofte mindre stabil enn i byer og boligområder.
- Et frostsprengt vannrør kan forårsake skader i hundretusenkronersklassen dersom opptining skjer uten at det er folk til stede, sier Osland til Bergens Tidende. Problemet for deg som hytteeier er at skader som skyldes manglende ettersyn og vedlikehold kan havne i kategorien av skader som forsikringsselskapene ikke dekker.
Årlig mottar forsikringsselskapene en rekke saker fra hytteeiere der vannledninger har sprukket, mengder av snø på taket har medført bygningsskader, snø på tak har medført vannlekkasjer og så videre. Oppdager man skadene etter at mildværet har kommet, er det ofte for sent. Og har man ikke gjort leksa si med jevnlig ettersyn, venter trolig en heller usikker feide med forsikringsselskapet.
En del snø er det jo også så en titt på hyttetaket kan det vell også være behov for. Men vakkert er det i fjellet nå, med snøtunge trær og rimfrost. Nyttårshelgen var det også fullmåne.
tirsdag 05. januar 2010 15:14
Fullt hus i helgen Vi må tilbake til årtusenskiftet for å finne like stort nyttårsbeøk hos Kari og Bjørn Setsaas på Brekkeseter på Høvringen.
Artikkel gjengitt med tillatelse av Leif Øverland (tekst og foto)/Gudbrandsdølen Dagningen.
Med 90 til bords nyttårsaften og 120 gjester totalt i hovedhus og ikke minst i de mange små husene for selvhushold, var det en rekordartet nyttårshelg på linje med da de startet med dette for ti år siden.
Det skulle vise seg at gjester fra sju ulike nasjoner ikke lot seg skremme av kuldesjokket over innlandet. Her var det gjester sågar fra Afrika og Venezuela, men med klar majoritet av dansker, tyskere og nordmenn. Tradisjonen tro var det fakkeltog og bålbrenning med allsang på Brekkeseter nyttårsaften. - Kulda var ikke noe problem? - Nei, det var ikke så verst nyttårsaften. Det begynte å snø lett og det var flott stemning, sier Kari og Bjørn da vi møter dem på årets første dag. Noen av gjestene er i avreisemodus og takker for en kjempefin nyttårskveld. Andre skal være til over helgen og vel så det. - Hvordan ser det ut med bestillinger framover vinteren? - Vi er spente da, men påsken er så å si fullbooket, Vi merket litt svikt i sommer og vi har fått melding fra noen danske gjester som ikke kommer. De skylder på finanskrisen i Europa, men så har vil opplevd at nye finner oss på nettet. Det er økt etterspørsel fra tyskere og nederlendere. Dermed er det ennå litt usikkert hvordan det totalt går med vinterferien og tida fram mot påske, sier Kari Setsaas.
Brekkeseter hadde også gjester i jula, selv om de ikke var mange. Tunet har til sammen 18 gamle seterhus, låver og fjøs til selvhushold. Husene er for det meste flyttet hit, restaurert og modernisert innvendig. Disse utgjør rundt 100av de 130-140 sengene på Brekkeseter og blir bare mer og mer populære.Samtlige av disse husene var utleid i nyttårshelgen. De er "konger på haugen" på Høvringen, Kari og Bjørn Setsaas på Brekkeseter. Gamle låver, fjøs og seterstuer, med høy innvendig standard er etterspurt som aldri før.
tirsdag 05. januar 2010 13:40
Hyttefolk i sentrum, stort samrøre på Gaustablikk 3. oktober: Tinn kommune vil bygge nettverk mellom hyttefolk og bygdefolk
For Tinn kommune er hytteeiere og hyttefolk en ressurs, ikke en plage. I løpet av det siste året er det skapt flere felles arenaer for hyttefolk og lokalbefolkning. Kommunens sjarmoffensiv overfor kommunens hytteinnbyggere har pågått i halvannet år. 3. oktober det duket for stort samrøre på Gaustablikk.
Ved utgangen av neste år skal erfaringene fra prosjektet oppsummeres. Men allerede nå ser kommunen, lokalbefolkningen og hyttefolket positive ringvirkninger av integrasjonsprosjektet, skriver hytteavisen.no.
Under mottoet ”Hyttefolk er nyttefolk”, startet arbeidet med en undersøkelse henvendt til de omkring 2000 hytteeierne i kommunen. Her ble hytteeierne utesket deres meninger og synspunkter. Kommunen var særlig opptatt av å få rede på hyttebeboernes forhold til lokalsamfunnene i kommunen, om de ønsker å involvere seg i lokale aktiviteter, deres interesse for kulturarrangementer og andre former for delaktighet.
Hyttefolk er positive
- Vi fikk svar fra 50 prosent av hytteeierne, og det var vi svært godt fornøyd med, sier prosjektleder Siri Strandrud. Hyttefolket vårt er positive til kommunen og de ser verdier her som vi fastboende ikke har lett for å oppdage, sier hun.
Prosjektet har tatt initiativ til å danne arenaer hvor hyttefolk og lokalbefolkning møtes til gjensidig hygge. Før jul skal en ny slik samling holdes på Dølehalli, samfunnshuset i Tinn Austbygd. Her opptrer blant andre et orkester som hyttefolket selv har dannet.
Franske grupper
Nettverksbygging er et stikkord for prosjektet. Kommunen ønsket å få rede på om hytteeierne kunne ha interesse av for eksempel å sitte i styret for lokale virksomheter, eller på annen måte medvirke til å stimulere det lokale næringslivet. En kvinne som har ferieleilighet på Rjukan men bor i Frankrike, har bestemt seg for å flytte til Rjukan og starte en ny virksomhet.
- Hun har en tid organisert reiser for representanter for franske bedrifter i Norge, og motsatt arrangert reiser for norske firmaer i Frankrike. Nå vil hun lage et program for de franske gjestene i Tinn, som vil inngå som en del av det totale programmet hun tilbyr.
- Hva kan franske gruppe få ut av besøk i Tinn?
- Naturen appellerer sterkt til utenlandske besøkende, og så har jo Rjukans industrihistorie forbindelser til Frankrike. Da Sam Eyde skulle realisere sine visjoner på Rjukan hentet kan kapital blant annet i Frankrike.
- Hvordan ser du for deg at samlivet mellom hyttefolk og lokalsamfunn skal utvikles etter prosjektperioden?
- Vi tar sikte på at de aktivitetene som nå forsøkes skal bli selvgående, at disse arenaene for kontakt blir videreført av hyttefolket og bygdefolket. Antagelig vil kontakten først og fremst ble utviklet i det enkelte område. Hyttebeboerne er mest opptatt av bygda si, mindre av kommunen. Samlingene vil nok derfor bli mer område for område, slik vi for eksempel har sett i Skirvedalen, hvor Øystein Skrindebakke har laget kulturarrangementer for folk med hytte i hans felt.
Over en treårsperiode skal det brukes 1,8 millioner kroner på prosjektet.
tirsdag 05. januar 2010 13:29
Intervju med ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn.
Artikkel fra Norges Hytteforbund, v/Tove Helen Selbæk.
Sel kommune, med Otta by, er regionsenter for Nord-Gudbrandsdalen/Nasjonalparkriket. Innbyggertallet har passert 6.100, i tillegg har kommunen cirka 2000 hytter. Kommunen ligger sentralt plassert midt mellom Trondheim og Oslo. Otta fikk formell bystatus 26. august 2000, og blir kalt ”byen ved Rondane”.
Er Sel en stor hyttekommune? Ca. antall hytter? - Kommunen har drøyt 2000 hytter, hovedtyngden av disse ligger på østsida av Gudbrandsdalen i randsona til Rondane nasjonalpark. Men vi har også mange fritidsboliger i Heidal, sidedalføret til Gudbrandsdalen, inn mot Sjodalen og Jotunheimen. Vi har cirka 400 ubebygde tomter, omlag 50 prosent av disse er solgt, resten utgjøres av ikke fradelte tomter. Historisk har det vært omsatt 20-25 tomter per år, noe mindre de siste 2-3 årene.
Er det stor interesse for å kjøpe hytter – eller hyttetomter – i kommunen? - Det er et relativt beskjedent utbud av både hytter og tomter. I randsona til Rondane ser vi at interessen er relativt stor når hytter og tomter tilbys. Prisene har steget betydelig de siste årene, selv om det er variasjoner avhengig av beliggenhet, infrastruktur m.v.
Hva gjør kommunen for å være attraktiv for hytteeierne? Ser dere hytteeierne som en ressurs for kommunen? - Ja, hytteeierne er selvsagt en ressurs også for vår kommune. Bygging og vedlikehold generer omsetning i lokalt næringsliv, det samme gjelder innen varehandel, besøk ved restauranter og overnattingsbedrifter og diverse tjenestekjøp. Hytteeierne, hver for seg, og som interessegruppe – for eksempel organisert gjennom velforeninger – bidrar til aktivitet og utvikling som også kommer kommunens innbyggere til del. Det vesentligste bidraget vi kan gi hytteeiere er å ha gode, kommunale tjenester som også hyttefolket kan gjøre seg nytte av. Samme tankegang gjelder kultur- og fritidstilbud. Arbeidet med planverk – for eksempel for Rondane-området - har interessene til hytteeierne som viktig premiss. Kommunen er til enhver tid engasjert i diverse utviklingsarbeid som har som mål å gi effekter for hyttefolket, for eksempel stedsutviklingsprosjekter og regionalt utviklingsarbeid i Nord-Gudbrandsdalen.
Hvilken kontakt har kommunen med hytteeierne og velforeninger? - P.t. har vi ikke en systematisk kontakt utover dette, kontakten er knyttet til enkeltsaker og prosesser. Vi legger opp til tett kontakt med hytteeiere og velforeninger i forbindelse med planarbeid og utviklingsarbeid.
Er det innført eiendomsskatt på hytter, og kan du i så fall si litt om prosessen bak og gjennomføringen av dette? - Eiendomskatt for fritidsboliger innføres fra 2010, samtidig som området for eiendomskatt i kommunen utvides fra kun å gjelde kommunesenteret Otta (innført fra 1967), til å gjelde hele kommunen. Opprinnelig vedtak tilsa innføring fra 2009. På grunn av svakheter ved eiendomsregisteret og takseringsarbeidet, ble dette vedtaket reversert. Eiendomskatt gjør det mulig for oss å realisere en utbygging av helsetilbudet i kommunen gjennom et lokalmedisinsk senter, samtidig som vi i hovedsak kan videreføre dagens nivå på velferdstjenester.
onsdag 16. desember 2009 12:34
Jule og Nyttårshilsen!
Som leder av Mysusæter Vel håper jeg nå på en positiv dialog med kommune og ordfører, der en etter beste evne forsøker å bli enige om en del felles mål, som for eksempel feiringen av Rondane Nasjonalparks 50-årsdag i 2012.
Jeg har nå fått svar fra ordføreren, der han bekrefter at han er positiv til et møte med alle velforeningene i kommunens hytteområder etter jul. Der vil stedsutviklingen og kommunens medvirkning i stedsutviklingsprosjektet bli et naturlig tema for oss fra Mysusæter Vel.
Andre viktige saker for Mysusæter er selvsagt sikring av Løypelag, Skibakken, sætermiljøet og kulturlandskapet, samt andre naturlige service tilbud for oss som hytteeiere.
Det er også grunn til bekymring med hensyn til den næringsvirksomhet som drives i området. Det er vanskelig å få til et overskudd for vedlikehold og nye investeringer. Dette har medført til lite nytenkning og utvikling i området over flere år. Hva må til for å få Mysusæter interessant også for de som gjerne vil investere for å tjene penger i området, og er det noe vi hytteeiere kan bidra med?
Revidering av fylkesdelplaner for nasjonalparken, restriksjoner på bruk, og vern av villrein vil kunne utløse midler for å tilrettelegge nærområdet rundt Mysusæter. Dette for å forsøke å kanalisere trafikken utenom de sårbare områdene. Hvordan kan vi samarbeide med kommunen for å få til positive aktiviteter og søke om midler til utvikling og tilrettelegging for både sommer og vinteraktiviteter? Kanskje kan dette igjen gi området en større attraktivitet som igjen vil øke antall overnattinger både i ”kalde og varme” senger. Mao. få til en positiv spiral og utvikling, og forsøke å snu den negative trend vi alle har opplevd de seinere år.
Så har vi de vanlige temaer som normalt blir diskutert når kommunen er til stede. Jeg tenker da på vann/kloakk, søppelhåndtering, brøyting, parkering samt vedlikehold, brøyting og strøing av fylkesveien inn mot Mysusæter.
Vi har nå lagt bak oss et år som har vært vanskelig. Spørsmålet om eiendomsskatt, og den håpløse taksering og håndtering av innføringen, ble en stor belastning for mange av oss som var involvert. Ved et stort engasjement og iherdig jobbing, så tar vi selvsagt en del av æren for at kommunen valgte å snu. Vi skal også berømme kommuneledelsen for at de fulgte fjellvettrådet om at ”det er ingen skam å snu”. Når en biter i seg at det politiske flertall i stat og kommune faktisk ønsker eiendomsskatt, så tror jeg vi her i Sel har landet på et relativt fornuftig nivå – tross alt. Men, vi følger selvfølgelig med i det som skjer videre, og er klar til igjen å gå på barrikadene hvis det blir nødvendig.
Styret i Mysusæter Vel har også hatt en travel og vanskelig periode. Vi fikk et skifte av styreleder sist vinter, og det er vel ingen hemmelighet at vi hadde interne samarbeidsproblemer. Dette har vi forhåpentlig lagt langt bak oss, og vi jobber nå alle sammen for vellets beste.
Vi gleder oss nå til å jobbe videre, og håper på støtte og positive ”vibrasjoner” fra alle dere som ønsker det beste for Mysusæter og området. Vi gleder oss til en fin vinter i et snørikt landskap, påskeaktiviteter og forhåpentlig en del aktiviteter på sommeren, bl.a. olsokfeiring ved Furusjøen.
Jeg vil også passe på å oppfordre medlemmene om og aktivt forsøke å verve flere medlemmer til vellet. Vi trenger alle med på laget!
Vil med dette ønske alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år.
Kåre B. Hansen Leder Mysusæter Vel
mandag 07. desember 2009 14:04
Snøskuterløyver på Mysusæter
Sel kommune melder om at følgende har fått fornyet sine snøskuterløyver på Mysusæter.
Disse vil dermed kunne tilby leiekjøring med snøskuter mellom kl. 07.00 og 21.00:
Letrud Parkering v/Jørgen (tlf. 91726302), Terje (91846477) og Rolf (90699339).
Egil Ekren v/Egil (41634404) og Roger (41517048).
Gjetsiden sæter Parkering v/Randi (95181897).
Mysusæter Servicesenter v/Roy Frode (90849885 eller butikk 61233917).
I tillegg har Mysusæter Skianlegg v/Ole Anders, tillatelse til nødvendig kjøring i forbindelse med ettersyn, snømåkning og vedlikehold.
Alle som har behov for snøskutertransport oppfordres til å ringe før en ankommer Mysusæter.
En ansamling kyr og sauer har sterke meninger på vårt diskusjonsforum! Fornøyelig lesning med et alvorlig tilsnitt. Forumet er en gedigen suksess, der det nå er ca. 750 friske innlegg. Forumet har mange faste lesere og har nå snart nådd 32.000 besøk, som er imponerende. Si også din mening, anonymt eller med korrekt navn.
tirsdag 01. desember 2009 00:09
Østeuropeiske tyveribander har oppdaget hyttefeltene.
Dessverre ser det ut som at tilreisende østeuropeiske tyveribander også ser ut til å oppdage nordmenns hytter som spennende og enkle objekter som kan rundstjeles for alt av verdi.
To rumenere er nå mistenkt for å stå bak ikke mindre enn 200 hytteinnbrudd på Østlandet i vår. Økonomikrisen har også ført til at omsetning av tyvegods har blitt enklere, slik at hytter fremstår som mer interessante også for våre ”hjemmeavlede” kriminelle.
Det er derfor viktig at alle tenker på sikkerhet og hva de oppbevarer på hytta av uerstattelige gjenstander.
Ofte skal det lite til for sikre hytta såpass at den ikke fremstår så veldig attraktiv for de som er ute etter å frakte verdigjenstander vekk.
Gode låser på dører og vinduer kan gjøre jobben vanskelig. Det å ha observante hyttenaboer er også greit. Ikke la det stå for mye brennevin og mat tilgjengelig, slik at eventuelle tyver kan finne på å bosette seg på hytta over et lengre tidsrom.
Det er alltid et diskusjonstema om det lønner seg å ha gardiner trekt til, - eller fra? Flesteparten vil vel gjerne ha gardiner trekt til, slik at verken naboer eller turgåere kan se ”innsiden” av hytta. Men, den kan på den måten virke mer spennende på eventuelle tyver, som da gjerne vil ta en avsjekk på hvilke ”godsaker” som skjuler seg bak gardinene.
Har du overvåkning eller f.eks. type "ring hytta varm", så kan du få tilleggsutstyr som sender deg en sms hvis uvedkommende bryter seg inn. Spørsmålet er da om du også får et hjerteinfarkt i tillegg til et mulig innbrudd? Tenk på forhånd over hvordan du ville reagere på en slik melding!
Sørg uansett for å ta bilder og sett opp en liste over hva du har av utstyr og verdier i hytta. Bildene og listen oppbevarer du selvsagt ikke på hytta. Jobben med å dokumentere for et forsikringsselskap blir mye enklere hvis du har slike lister. Du kan enkelt sette opp en oversikt på hva som har blitt ødelagt eller fraktet vekk, eller i verste tilfellet blitt ødelagt av en mulig brann.
Sel formannskap har enstemmig vedtatt å høyne eiendomsskatten til seks promille med bunnfradrag på 200.000 kroner for 2010. Arbeiderpartiet fikk med seg både Høyre og Senterparitet i budsjettvedtaket.
Tidligere var det bestemt at bunnfradraget skulle være på 400.000 og skatten på 5 promille av justert verdi. Les oppslag i GD her.
fredag 27. november 2009 12:45
Populært web-kamera!
Web-kameraet som Løypelaget kjøpte inn og og som medlemmer av styret i Mysusæter Vel sørget for ble satt opp på Rondane Spa forrige vinter viser seg å være en attraktiv sak på nettet. Hele 30.000 nedlastinger av bildet har skjedd siden kameraet ble satt i drift. For Løypelaget gir dette god reklame og forhåpentlig flere sponsorer som ønsker å vise frem sitt navn i overkant av bildet.
Gode erfaringer med innføring av kid på innbetalingsgiro!
Kasserer i Mysusæter Vel, Thorleif Tangen, sier til hjemmesiden at de har svært så gode erfaringer med innføring av kid på innbetalingsgiroen. Tidligere var det vanskelig å fastslå hvilke medlemmer som hadde betalt. Dette fordi det kunne være andre navn på bankutskriften enn det vi hadde i vårt medlemsregister. Dermed hadde vi ikke noen god kontroll, og det var vanskelig å sende ut purring til de som ikke hadde betalt. I år ble det sendt ut purring tidlig på høsten, og vi har nå full kontroll på hvem som har betalt fortsetter Thorleif.
Dessverre er det også noen som ikke har betalt etter å ha mottatt purregiroen, og vi mangler derfor fortsatt noen innbetalinger. Thorleif henstiller derfor til de som fortsatt ikke har betalt til å gjøre dette snarest.
Mest sannsynlig skyldes det at det har gått i glemmeboken, men som i samfunnet ellers så er det selvsagt også en del uenighet og diskusjoner innad i vellet, og dette kan kanskje være en årsak til at enkelte ikke har betalt? Ikke alle er enige i de disposisjoner som gjøres, men tross alt, så er det bedre at vi jobber sammen som en gruppe og på den måten blir et høringsorgan for hytteeierne og medlemmene på Mysusæter, - enn at vi skal kjempe hver for oss. Thorleif minner om årsmøtet, som hvert år arrangeres første helgen i august, og som er et utmerket møtested der medlemmene kan lufte sine meninger og legge frem forslag til kursen videre. Der bestemmes det også, ved valg, hvem som deltar i styret det kommende år, samt størrelse på neste års kontingent.
Vi har også denne hjemmesiden, der medlemmer selvsagt er hjertelig velkommen til å sende inn både artikler og bilder, og de kan i tillegg uttrykke seg på vårt diskusjonsforum, - anonymt om de ønsker det. Så moralen må være, behold ditt medlemskap og delta aktivt i å utvikle og bevare Mysusæter til det stedet vi ønsker det skal være.
Så finn frem din giro og betal, hvis du ennå ikke har gjort det. Finner du ikke giroen, så kan du betale 200 kroner direkte på konto: 60272007457 (VIKTIG - husk ditt navn i betalingsinformasjonsfeltet).
Og, - er du ikke medlem, så kan du melde deg inn ved å trykkeher.
Hanne Toftdahl reiser i sitt innlegg på vårt diskusjonsforum den 17.11. et prinsippspørmål som gjelder bevilgning av penger til prosjekter som allerede er gjennomført. Det er ikke vanskelig å være enige om at foreninger og enkeltpersoner som ønsker støtte til å gjennomføre et prosjekt, bør søke om støtte på forhånd. Dette kan bl.a. gi Vellet en større mulighet til å påvirke detaljer i prosjektet når det er ønskelig. Men dette betyr ikke at Vellet skal avvise alle søknader om støtte som kommer i ettertid. Når et prosjekt har et formål som Styret mener er til fordel for Vellets medlemmer og er gjennomført på en god måte, så bør Styret kunne gi bidrag også etter at prosjektet er gjennomført.
Hanne Toftdahl stiller også noen konkrete spørsmål til utbedring av brua over Ula. Dette er spørsmål som bør stilles til andre en Mysusæter Vel, - f.eks. til Løypelaget. Eiendomsforholdene ved denne brua er nok høyst uklare. Styret har bare forholdt seg til at denne brua mye i bruk av Vellets medlemmer og mener derfor det er fornuftig å støtte arbeidet med brua!
Ang. gjørmete traktorspor så vises det til driftsutvalget i Sel kommune, som har behandlet denne saken. Protokoll fra utvalgets møte finner du
Skal du på skiferie i Sverige kan det være at du må betale for å gå på langrenn. Flere skisteder krever betaling fra de som skal bruke langrennsporene.
Det er VG Nett/Dine Penger som melder dette i dag. Vi får håpe på at dette ikke blir aktuelt også for Mysusæter. Vi har som kjent en "frivillig" profil, der de som ønsker det kan støtte opp om "Løypelaget"med det beløp de ønsker. VG nevner at langrennsløpere i Ål nå oppfordres til å betale 650 kroner til sitt lokale løypelag, slik at de skal kunne opprettholde dagens servicenivå, og unngå underskudd i driftsbudsjettet. Du kan selvsagt komme med dine meninger i vårt diskusjonsforum.
GD melder i dag om et utrolig kobbertyveri fra Rondane Spa. Med motorsag har tyver skåret ned fire strømstolper og tatt med seg 750 meter kobberledning med en anslått verdi mellom 50 til 70 tusen kroner. Kabelen som ble brukt til å frakte strøm fra hotellets kraftverk i Ula ble mest sannsynlig stjålet i månedsskiftet september/oktober. Kraftverket er ikke i produksjon pga. vedlikehold, slik at tyvene har kunnet jobbe uten at de merket noe strømavbrudd på hotellet. Tyvene har brukt motorsag og må også ha vært mannsterke. 750 meter kabel veier noen kilo! Har noen hørt eller sett noe uvanlig nedenfor hotellet er nok politiet veldig interessert i å høre om dette. Les oppslaget i GD her.
Optimismen er tilbake blant hyttemeglerne på fjellet, men prisene ligger 10–15 prosent lavere enn før finanskrisen slo til i fjor høst. Det er Aftenposten som melder dette i sitt hyttemagasin. Lavt rentenivå har selvsagt betydning for omsetningen. – For mange er hyttekjøp godt planlagt og en moden overveielse, og for mange er det arv inne i bildet. Hyttemarkedet er i ferd med å bli normalisert prismessig. Tilbudssiden har sunket, og det bygges lite nytt. Les hele artikkelen her.
mandag 09. november 2009 13:05
Restaurering av Botten Seter (Præstgardssæter)
Opplysningsvesenets fond, som eier Botten Seter, har nylig gjennomført en omfattende restaurering av det gamle seterfjøset.
Fondet eier og forvalter ikke mindre enn 436 preste- og bispeboliger over hele landet. Av disse er 107 fredet. Til boligene hører det uthus, stabbur, naust, garasjer, lysthus og lignende, og av disse er 115 bygninger fredet.
Judy Velle Hafredal i fondet, sier til Mysusæter Vel, at seteranlegget på Sel har en betydelig verdi som kulturminne. Seteren har en idyllisk beliggenhet, lokalisert rett sør for Rondane Spa. Se oversiktskart her (laget av Knut Bryn).
Bygningsmassen fremstår som en helhet, og består av seterhus, fjøs, låve samt en frittstående utedo. Ikke alle bygningene er datert, men på låven ser man årstallet 1824 risset inn på en takås. Det sies også at Paul Botten-Hansen i en tid bodde hos sin bestemor på setra, før den ble solgt til prestegården.
Seterhuset er restaurert tidligere, og nå sto fjøset for tur. Nytt tømmer er felt inn sammen med det gamle som fortsatt var brukelig, og gamle beslag er brukt om igjen. Det er også etablert driftsvei til seteren. Det er Vågåfirmaet Trehuseksperten som har utført selve arbeidet.
Det tidligere forpakterparet, Kari og Engebret Ulvolden, se bildet under, -og nå pensjonister, har bruksrett til selet og bidrar fortsatt med vedlikehold. Paret får skryt for å ha lagt ned en betydelig innsats for å holde den gamle seteren i hevd. Bjørn Bjørnevolden leier for øvrig kvea til beiteformål.
Mysusæter Vel engasjerte seg i bevaring av fjøset allerede i 1977. Generalforsamlingen gjorde da vedtak om at styret måtte arbeide for å redde fjøset. Det ene hjørnet hadde da begynt å lute over mot den ene siden. Det ble arrangert en dugnad for å sikre støtten under dette hjørnet, men omkring 1980 falt fjøset likevel sammen. Knut Bryn har på vegne av Vellet drevet med "lobby-virksomhet" mot eieren (Opplysningsvesenets fond), Prestegårdtilsynet og Fylkeskonservatoren i mange år. Det er derfor nå ekstra gledelig at restaureringen er gjennomført.
Fondet legger vekt på at de gamle kulturminnene skal være i aktiv bruk, at de de skal ha en bruks- og nytteverdi samtidig som de skal oppfylle fondets kvalitetskrav. I første omgang er investeringen en ren kostnad for fondet, men på noe lengre sikt kan anlegget inngå i en utvikling for sommer- og vinterturisme i området. Foreløpig er det ikke laget noen konkrete planer for hvordan dette eventuelt skal gjennomføres, avslutter Judy Velle Hafredal.
Kåre B. Hansen har bedt om at jeg uttaler meg om hogst av gran og bjørk i Mysusæterområdet.
All skog rundt Mysusæter er vernskog. Vernskog betyr ikke at skogen er vernet, men den skal beskytte nedenforliggende skog, og avvirking i vernskog er derfor underlagt visse regler. En vil derfor referere noen av forvaltningsreglene i henhold til vernskogforskriften. All hogst i vernskogen unntatt hogst av ved til eget bruk, skal meldes til kommunen seinest 3 uker før hogsten skal settes i gang. Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før hogsten settes i gang.
I praksis på Mysusæter vil det si at de fleste hytteeiere kan hogge uten å melde fra, men grunneiere som hogger mer enn ved til eget bruk, må melde fra om planlagt hogst til kommunen.
Ved skjøtsel og drift i vernskogen skal det legges avgjørende vekt på at varmeklimaet ikke vedvarende forverres ved hogstinngrep. Inngrep som kan føre til kaldluftstrømmer, økt frostfare og vesentlig økt vindhastighet skal unngås. Ved drift i vernskogen skal de vanlige reglene for flerbrukstilpasset skogbruk legges til grunn, men det skal tas ekstra hensyn til de spesielle forhold som finnes i fjellskogen slik at det karakteristiske ved skogtypen bevares. Dette kan gjelde bevaring av kraggfuruer, tørre og vridde trær og hekketrær for store rovfugler.
En forstår at mange synes det er synd at fjellet gror ned. Hovedgrunnen er nok at de fleste beitedyra er borte, men varmere klima og økt innhold av CO2 i lufta har nok også sin virkning. En må også huske at skogen tar opp mye CO2, og at dette i seg selv er meget positivt.
Det er best å jobbe med naturen og ikke mot naturen.
Bjørka skyter stubbeskudd. Grana skyter ikke stubbeskudd, men kan (særlig i høgfjellet) formere seg vegetativt med senkergrupper. Det vil si at greiner kommer i kontakt med jordsmonnet og slår rot. Fjerner en granskogen, vil lauvskogen sannsynligvis ta over.
Så langt skogbruk og vernskogforskriften. Men en må også følge reguleringsbestemmelsene for Mysusæter, vedtatt av Sel kommunestyre 27.06.05. I § 5 står det: Vegetasjon bør ikke fjernes fra tomten med mindre dette er nødvendig for oppføring av bygninger. Bebyggelsen skal tilpasses terreng, lokal byggeskikk og eksisterende vegetasjon.
Alle inngrep i terreng og vegetasjon bør utføres så skånsomt som mulig. Bestemmelsen tolkes slik at ikke all skog/trær på tomta bør fjernes. Det vil si at trær for oppføring av bygninger og enkelte trær utover dette kan fjernes. For ordens skyld nevnes at en ikke kan hogge på andres grunn uten tillatelse fra grunneier.
I dagens GD sier administrasjonsjefen i Sel, Sjur Mykletun, at kommunen er helt avhengig av å melke mest mulig ut av eiendomsskatten for å få minst mulig underskudd på neste års budsjett.
Det er det nye regionssykehuset og kulturhuset som sluker alle midlene til kommunen, og som nå får administrasjonen til å foreslå for politikerne en ny u-sving i spørsmålet om størrelsen på eiendomsskatt.
Det er vel liten tvil om at politikerne i Sel har vedtatt prosjekter som de ikke har råd til og at det vil gi de store utfordringer i årene som kommer.Spørsmålet nå er om de overfor sine velgere tør følge administrasjonen i deres forslag om å endre minstefradraget til 200,000,- og øke promillesatsen til maksimalgrensen på 7 allerede fra 2010?
Alternativet for kommunen er mest sannsynlig å øke sin låneportefølje.Men, dette burde neppe komme som noen overraskelse på politikerne som i sin tid tok til fornuft og stoppet det "galematias" som utviklet seg rundt forrige runde av eiendomsskatten.
Som hytteeiere aksepterer mange av oss at vi også til en viss grad må delta økonomisk i å opprettholde tjenestetilbudet i kommunen, men vi aksepterer ikke å være melkekuen som skal være redningsplanken for en håpløs kommuneøkonomi.
Her kan du se hva du skal betale (med mulighet for å endre både bunnfradrag og promille)!
I området Dovre-grense til Nord-Fron grense er det ca. 1260 hytter i tillegg til setrene. Det er også ca. 350 ubebygde tomter i området.Kommunen har i forbindelse med rullering/revidering av fylkesdelplanen satt opp en del scenarioer der en tar utgangspunkt i hva som kan skje fremover, fra ”worst/best case” (avhengig av ståsted) – fra der vi får en ”osteklokke” tredd nedover området med null utvikling, til forsiktig utvikling og til slutt ”fullt trøkk” med tilnærmet fritt frem for næringsutbygging/aktivitet og hyttebygging. Utgangspunktet for senarioet er år 2030.
Fokus er konsekvenser for villrein og slitasje i nasjonalparken.Det er også verdt å legge merke til at det oppfordres til å støtte opp om tiltak, for eksempel skibakken på Mysusæter, som vil kanalisere ferdsel bort i fra nasjonalparken og villreinområdet, men virke positivt i utviklingen for Mysusæter og for kommuneøkonomien.Vann og avløpsutbyggingen vil øke ferdsel i villreinområdet, men samtidig øke inntektene i kommunen.
Ang. brøyting av veier, så sier presentasjonen at det medfører at hyttene brukes mer vinterstid, som igjen virker positivt for kommuneøkonomien, men kan virke negativt i forhold til økt ferdsel og villrein. Det vil også minske inntektsgrunnlag for vinterparkering og snøskuter. Enkelte strekninger kan også komme i konflikt med etablerte skiløyper.
Presentasjonen sier ingen ting om hvem som har deltatt i arbeidet, og hvordan de ser for seg den videre prosess. Vi anbefaler alle å ta en titt på presentasjonen. Du finner den her.
Magne Thøring i Løypelaget melder om at de lørdag starter preparering av skiløyper både på Furusjøvegen og Tjønnbakkvegen. Det har kommet 30 cm nysnø og det er strålende forhold på fjellet. I og med at bakken ennå ikke er frosset til, så blir løypene kun oppkjørt på de to veistubbene. Det betyr også at bilkjøring ikke lengre er tillatt, men det vil i forkant av løypepreparering av Tjønnbakkvegen lørdag, bli fraktet opp noe utstyr med traktor til et av hytteprosjektene. Også i vinter er det John Bekkemellem som er sjåfør på løypemaskinen. Klikk på bildet for å gå til Løypelagets hjemmeside. Her kan du se filmen som Tor Alvheim tok nå i påska. God skitur!
Nå bør hytteiere sjekke hyttene melder hytteavisen.no:
