Effektleddet -  Strømleverandørens nye melkeku?

Mange husker vel diskusjonene som pågikk i forbindelse med at de nye luksushyttene ble avslørt som store strømslukere i 2007.   Det som har skjedd, og som mange ikke har fått med seg, er at politikerne har gitt tillatelse til at strømleverandørene igjen kan innføre ordningen med ekstra betalt for “overforbruk”, som sikkert også mange husker fra tidligere.

Overforbruket har fått navnet “effektledd”, og er en avgift som er knyttet til nettleie.  Dette slår selvsagt ut som en prisøkning for de fleste av oss, og avgiften ble innført av Eidefoss (netteier på Mysusæter) 1. januar 2009.  

Muligheten for at de kunne innføre denne ekstraavgiften er de automatiske strømmålerne som følger med på ditt forbruk hvert eneste minutt døgnet rundt.

Den “offisielle” begrunnelse for prisøkningen er at nett-eier skulle få økte inntekter til å bygge ut og få et mer robust strømnett.

Det er også ønskelig å få en mer rettferdig kostnadsfordeling mellom de forbrukere som belaster nettet høyt og de som belaster nettet mer moderat.  I praksis betyr det at de som belaster nettet moderat får en moderat prisøkning, mens de som belaster nettet høyt, får en tilsvarende høy prisøkning.   Bruker du nesten ikke strøm i den dyreste perioden (vinterstid), så få du en litt lavere pris.

Tidligere har effektleddet vært brukt for næringslivskunder og industri.

Effektleddet fremstår som en svært så "komplisert" avgift, der de vha. fjernavleser måler alle dine forbrukstimer de siste 12 måneder.   En forbukstime midtsommers teller bare 25% i forhold til en forbrukstime midtvinters. En begrensning gjelder.  Du kan ikke ha flere maksimaltimer innen samme uke.   De 5 høyeste vediene benyttes så til å beregne avgiften.  Eksempel på en slik “forbrukstabell” kan du finne her.

Det betyr kort sagt:  Hvis du 5 ganger i løpet av vinteren ankommer sulten og kald til en nedfrosset hytte, og du så gir full effekt på samtlige panelovner, varmekabler, mikro, komfyr og lys.  Så når maten kommer på bordet, og romtemperaturen nærmer seg null, så har du samtidig satt kryss i margen for at Eidefoss kan ta maksimal pris i nettleie resten av sesongen.   Selv om hytta ligger kald og uten varme resten av året, så vil likevel Eidefoss kunne fakturere maksimal nettleie de neste 12 måneder (beregnet fra 1. vinterbesøk).

Effektleddet er definert som en årspris pr. kW. Det betyr at selv om anlegget står ubrukt eller uten strømforsyning i deler av året, så må det fortsatt betales for hele kalenderåret. 

NETTLEIE 
har 3 prisledd.
• Fastledd. Fastleddet er et kronebeløp pr. år.
• Energiledd. Energileddet er en sats øre pr. kWh. (varabelt ut fra forbruk) 
• Effektledd. Effektleddet blir avregnet, ved at det benyttes rullerende 12 måneders effekt. 
Effekten avregnes som gjennomsnittet av de 5 høyeste ukesmaksimalene (maksimalt uttak av kW i en time) i de siste 12 måneder forut for avregning. Prisen på effekt trappes ned i trinn etter stigende uttak som vist i tabellen

 

Ny måte å beregne nettleien på.
Av: Helge Farsund.

Det kan lønne seg å sette seg inn i endringen som skjedde pr. 1/1-2009 angående prisen på nettleie, da Eidefoss innførte et såkalt effektledd i tillegg til energileddet og fastleddet.

Dersom du ønsker å sjekke litt nærmere hvordan dette har slått ut på din hytte, så kan du sjekke ditt siste fakturagrunnlag fra Eidefoss.  Se eksempel her.

Litt ned på arket under Nettleie kommer først en linje med fastbeløp, så en linje med energi, og deretter en linje Effekt 100kW. Det som står der er det såkalte effektleddet i kolonnen for forbruk.

Det tallet som står der er et gjennomsnitt av de 5 ukene med høyeste effektmålingen gjort uke for uke gjennom året. Dette tallet vil være noe forskjellig for hver enkelt forbruker. De fleste antar jeg vil ligge på et sted mellom 3kW og 10kW.

Kostnaden for dette (siste faktureringsperiode) var kr. 408,75 pr år.
Det vil si at en kunde med effektuttak i snitt over året på 3kW får en kostnad på kr 1.226, mens en med 10 kW må ut med kr.4.087.

Jeg skal ikke her gå inn på teknikken som ligger bak, men nøye meg med å si at nå når vi har strømmålere som kan fjernavleses, så vet nettleverandøren hvor mye hver enkelt av oss belaster nette til enhver tid.

Til dere som ønsker å lese Eidefoss sitt informasjonsskriv på 11 A-4 sider (utgitt i 2009), så kan du hente den her.

Ikke lettlest, men dog Eidefoss sin forklaring på en mer ”rettferdig” fordeling mellom de som belaster nettet høyt og de med moderat belastning.

Vi på vår hytte har tatt utfordringen som nettleverandøren har kommet med, og har nå installert kjøkken-Wattmeter på kjøkkenet, og har en varmtvannsbereder med 3 Wattstyrker, og som kan slås av når middagen tilberedes, videre sørget for at når vi ikke er på hytta (spesielt i vintermånedene desember til og med mars) ikke har ovner og varmekabler som kan trekke mer enn 3kW samtidig.