Vill Fart i Fjellet
mandag 25. januar 2010 13:26 | Sist oppdatert mandag 25. januar 2010 15:51 | 
Skrevet av Administrator | 
| 
| 
Vill Fart i Fjellet!
Gjengitt med tillatelse fra Kjell Haugerud (tekst og foto). Artikkel fra GD, fredag 22. april 2010.Vil ha mer action i nasjonalparkene.
Villmarkskino? Musikkfestivaler? Spa og velvære?
Otta-elevene har nesten ingen grenser for næringsvirksomhet de vil ha i nasjonalparkene og områdene rundt.
IDEER FOR FJELLET: F.v. Torunn Haugen,Vågå, Janne Kristin Skomakerstuen, Dovre, Tonje Eilin Løkken, Vågå, Anette Slåtsven Haug, Sør-Fron, Mariann Silliløkken, Nord-Fron, Nina Ø. Garmo, Vågå, Mari Helen Amundgård, Dovre, Silje Eriksen Havn, Sel og Lene Sørbråten.
Jo da, jeg har oppmuntret dem til å ta i litt. Så får andre kutte ned på forslagene, sier Lene Sørbråten ved Otta vidaregåande skule.
Hun er lærer for åtte avgangselever på service og samferdsel - reiseliv vg2.
Bakgrunnen for at kreativiteten har fått fritt spillerom er en invitasjon til å være med på et så alvorlig arbeid som fylkesdelplanen for Rondane. En plan som skal gi rammer for næringsutvikling samtidig som villreinområdene skal sikres.
Fram mot 2030
Det har vært arbeidsgrupper i sving i alle de berørte kommunene. I alt 120 personer. Alle gruppene har beskrevet tre ulike scenarier for en utvikling fram mot 2030. De skal vise hvordan framtiden blir med liten eller ingen utvikling av næringsvirksomheten i disse områdene, hvordan det kan bli med en normal utvikling eller med en sterk utvikling - det Ottaelevene kaller «ekstremvarianten ».
- Det har vært morsomt, og vi har lært mye. Men det er jo vanskelig å finne på noe helt nytt, sier Janne Kristin Skomakerstuen og Anette Haug. De har jobbet med henholdsvis design og villmarksopplevelser som muligheter for å utvikle næringsliv og aktivitet i og rundt nasjonalparkene. Spenstig Elevene har kommet opp med et rekke meget spenstige forslag i scenariet som skisserer den sterkeste næringsutviklingen:
Det er villmarkskino, økoturisme., Tindebestigninger etter samme ruta som tindesportens far William Slingsby. Musikkfestivaler med blant annet heavy metal-konserter. Ekstremsport i ulike varianter med blant annet Nasjonalparkriket Challenge - konkurranser for snowboard og slalåmkjørere der utøverne går til konkurransestedet. Konkurransen går over flere dager og flyttes rundt i ulike nasjonalparker. Opplevelsessenter for multimedia er også et av forslagene, samt en kraftig forbedring av atkomsten til nasjonalparkene på bane, veg og i lufta.
Nasjonalparkriket
Elevene fikk i oppgave å gjøre seg kjent med de seks kommunene, seks nasjonalparker og en nasjonalparklandsby. Det var utflukter til Vågå, Lom og Bøverdalen og de fikk prøve seg som guider for hverandre. Til slutt skulle de se på mulighetene for ulike former for næringsutvikling i framtida. Undervegs i arbeidet ble de invitert til å komme med innspill til fylkesdelplanen for Rondane. Nå er forslagene oversendt til de som skal utarbeide fylkesdelplanen og for de aller fleste forslagene finnes også hjemmesider på internett. Uansett hvor vidløftig det er tenkt om næringsutvikling, er elevene nokså samstemte om hva som vil være trenden i 2030: Fra en tid med mye oppmerksomhet på data og teknologi vil det bli en motreaksjon der økologi, nostalgi, familie og menneskelig varme er viktig når folk drar på hytta!
- Grip mulighetene 
- Det må bli muligheter for næringsutvikling og ikke bare vern.
Hvis ikke har arbeidet med fylkesdelplanen feilet, sier lederen i styringsgruppa, Jørand Ødegård Lunde (foto).
Med fylkesdelplanen for Rondane og Sølnkletten skal det bli en langsiktig arealforvaltning som sikrer villreinens leveområder og som balanserer bruk og vern.
Miljøverndepartementet sier klart at nasjonalparker og landskapsvernområder skal utvikles som en ressurs for lokal verdiskaping. Så vil dette vise seg om dette er går an når planen er ferdig ved utgangen av året. Jørand Ødegård Lunde mener dette bør bli en «mulighetenes plan», selv om ingen skal forvente en revolusjon.
- Det har skjedd en utvikling.
Det skal ikke være bare vern men også bærekraftig bruk av verneområder. Det har gitt et handlingsrom som vi må gripe, sier hun.
Hun mener det er interessant problemstilling at villreinstammen øker mens folketallet i distriktene går ned.
De siste dølene
- Det er ikke slik at villreinen til slutt vil fortrenge de siste dølene. Men det viser hvilke problemstillinger vi står overfor. Vi må derfor ha to tanker i hodet samtidig. I et lengre perspektiv kan en fylkesdelplan bidra i en retning der det er mulig å forene villrein og næringsutvikling selv om ikke nye store hyttefelt er svaret, sier hun.
Rondaneplanen skal tjene flere formål. Villreinen skal sikres tilstrekkelig leveområder for å opprettholde en levedyktig stamme. Kommuner, grunneiere og reiselivsnæringen skal få forutsigbare rammer for næringsutvikling. Planen skal sikre en konsekvent behandling av planforslag i ulike deler av områder.
Arbeidsgrupper
Nå er planarbeidet halvvegs. I alle berørte kommuner har arbeidsgrupper vært i sving for å utarbeide ulike scenarier fram mot 2030. I alt 120 personer har vært involvert siden arbeidet startet i februar i fjor. Nå er de ulike forslagene presentert og før påske skal alt sammenstilles til tre felles scenarier: Ett med svak utvikling, ett med middels utvikling og ett med sterk utvikling. Jørand Ødegård Lunde sier dette representerer en ny måte å jobbe på og hun tror at resultatet til slutt blir bra.
- Vi skal få til noe som folk utmerket godt kan leve med, sier hun. Det skal også lages et handlingsprogram og etableres en arena for oppfølging av planen.
- Lokal forvaltning er fastslått som prinsipp. Foreløpig er ikke forvalterne lokalt ansatt hvilket jeg og mange med meg mener er en svakhet, sier Ødegård Lunde. Planforslaget skal i grove trekk være ferdig før sommeren og til høsten sendes det ut på høring. Mot slutten av året skal planen behandles av fylkestingene i begge fylker. I planen inngår også tilstrekkelige arealer utenfor villreinens leveområder. Det skal gi bedre muligheter for å foreta en avveining mellom ulike brukerinteresser. Det legges også vekt på at nasjonale villreinområder ikke blir splittet opp.
