Restaurering av Botten Seter (Præstgardssæter)

Opplysningsvesenets fond, som eier Botten Seter, har nylig gjennomført en omfattende restaurering av det gamle seterfjøset.

Fondet eier og forvalter ikke mindre enn 436 preste- og bispeboliger over hele landet. Av disse er 107 fredet. Til boligene hører det uthus, stabbur, naust, garasjer, lysthus og lignende, og av disse er 115 bygninger fredet.

Judy Velle Hafredal i fondet, sier til Mysusæter Vel, at seteranlegget på Sel har en betydelig verdi som kulturminne. Seteren har en idyllisk beliggenhet, lokalisert rett sør for Rondane Spa.  
Se oversiktskart her (laget av Knut Bryn).

Bygningsmassen fremstår som en helhet, og består av seterhus, fjøs, låve samt en frittstående utedo. Ikke alle bygningene er datert, men på låven ser man årstallet 1824 risset inn på en takås. Det sies også at Paul Botten-Hansen i en tid bodde hos sin bestemor på setra, før den ble solgt til prestegården. 

Seterhuset er restaurert tidligere, og nå sto fjøset for tur. Nytt tømmer er felt inn sammen med det gamle som fortsatt var brukelig, og gamle beslag er brukt om igjen. Det er også etablert driftsvei til seteren.  Det er Vågåfirmaet Trehuseksperten som har utført selve arbeidet.

Det tidligere forpakterparet, Kari og Engebret Ulvolden, se bildet under, -og nå pensjonister, har bruksrett til selet og bidrar fortsatt med vedlikehold. Paret får skryt for å ha lagt ned en betydelig innsats for å holde den gamle seteren i hevd.  Bjørn Bjørnevolden leier for øvrig kvea til beiteformål.

Mysusæter Vel engasjerte seg i bevaring av fjøset allerede i 1977. Generalforsamlingen gjorde da vedtak om at styret måtte arbeide for å redde fjøset. Det ene hjørnet hadde da begynt å lute over mot den ene siden. Det ble arrangert en dugnad for å sikre støtten under dette hjørnet, men omkring 1980 falt fjøset likevel sammen. Knut Bryn har på vegne av Vellet drevet med "lobby-virksomhet" mot eieren (Opplysningsvesenets fond), Prestegårdtilsynet og Fylkeskonservatoren i mange år.  Det er derfor nå ekstra gledelig at restaureringen er gjennomført.

Fondet legger vekt på at de gamle kulturminnene skal være i aktiv bruk, at de de skal ha en bruks- og nytteverdi samtidig som de skal oppfylle fondets kvalitetskrav. I første omgang er investeringen en ren kostnad for fondet, men på noe lengre sikt kan anlegget inngå i en utvikling for sommer- og vinterturisme i området.  Foreløpig er det ikke laget noen konkrete planer for hvordan dette eventuelt skal gjennomføres, avslutter Judy Velle Hafredal.