Under mottoet ”Hyttefolk er nyttefolk”, startet arbeidet med en undersøkelse henvendt til de omkring 2000 hytteeierne i kommunen. Her ble hytteeierne utesket deres meninger og synspunkter. Kommunen var særlig opptatt av å få rede på hyttebeboernes forhold til lokalsamfunnene i kommunen, om de ønsker å involvere seg i lokale aktiviteter, deres interesse for kulturarrangementer og andre former for delaktighet.

Hyttefolk er positive

- Vi fikk svar fra 50 prosent av hytteeierne, og det var vi svært godt fornøyd med, sier prosjektleder Siri Strandrud. Hyttefolket vårt er positive til kommunen og de ser verdier her som vi fastboende ikke har lett for å oppdage, sier hun.

Prosjektet har tatt initiativ til å danne arenaer hvor hyttefolk og lokalbefolkning møtes til gjensidig hygge. Før jul skal en ny slik samling holdes på Dølehalli, samfunnshuset i Tinn Austbygd. Her opptrer blant andre et orkester som hyttefolket selv har dannet.

Franske grupper

Nettverksbygging er et stikkord for prosjektet. Kommunen ønsket å få rede på om hytteeierne kunne ha interesse av for eksempel å sitte i styret for lokale virksomheter, eller på annen måte medvirke til å stimulere det lokale næringslivet. En kvinne som har ferieleilighet på Rjukan men bor i Frankrike, har bestemt seg for å flytte til Rjukan og starte en ny virksomhet.

- Hun har en tid organisert reiser for representanter for franske bedrifter i Norge, og motsatt arrangert reiser for norske firmaer i Frankrike. Nå vil hun lage et program for de franske gjestene i Tinn, som vil inngå som en del av det totale programmet hun tilbyr.

- Hva kan franske gruppe få ut av besøk i Tinn?

- Naturen appellerer sterkt til utenlandske besøkende, og så har jo Rjukans industrihistorie forbindelser til Frankrike. Da Sam Eyde skulle realisere sine visjoner på Rjukan hentet kan kapital blant annet i Frankrike.

- Hvordan ser du for deg at samlivet mellom hyttefolk og lokalsamfunn skal utvikles etter prosjektperioden?

- Vi tar sikte på at de aktivitetene som nå forsøkes skal bli selvgående, at disse arenaene for kontakt blir videreført av hyttefolket og bygdefolket. Antagelig vil kontakten først og fremst ble utviklet i det enkelte område. Hyttebeboerne er mest opptatt av bygda si, mindre av kommunen. Samlingene vil nok derfor bli mer område for område, slik vi for eksempel har sett i Skirvedalen, hvor Øystein Skrindebakke har laget kulturarrangementer for folk med hytte i hans felt.

Over en treårsperiode skal det brukes 1,8 millioner kroner på prosjektet.