Den minste hytta i Gudbrandsdalen

Av Einar Odden/GD. Alle foto: Erik Lindholm Hansen. Tekst og foto gjengitt med tillatelse fra GD/Einar Odden. 

(Mysusæter / August 2009) Vi har funnet den minste hytta i Gudbrandsdalen. På 1.000 meters høgde har Jørgen Letrud ei stein- og tømmerhytte med Jøtul og utsikt over hele verden.
Nesten.
Parkeringskongen på Mysusæter bruker et kvarter opp fra nærmeste vegstubb. Det vil si, offisiell gangtid er 12 minutter. Siden han er i sitt 78. år og vi har mye å snakke om, bruker vi et kvarter denne dagen.
Først like før vi er oppe under åpen himmel på alle kanter, ser vi hytta, murt opp på ei hylle i berget. Bergsprekken, som er siste stubben fram, er så trang nederst at besøkende må bruke framsatt stav om de ikke vil gå sidelengs.

Akkurat passe

- Her har jeg sittet mye på elgpost, sier byggherren og åpner porten.
Tre kvadratmeter er smått i dagens hyttesammenheng. Byggverket er 1,75 meter langt, 1,75 meter bredt. Brisken er lang nok til at Letrud kan legge seg nedpå.
- Dette er akkurat passelig plass til meg, sier Letrud.
Fordelen med små hytter er at de er lettfyrte. Litt never og en bjørkekubbe i Jøtulen, så er det varmt inne om det er aldri så kaldt ute. Hytta er godt isolert.
Bygningsteknisk er dette storveis saker. Steinmuren som utgjør ytterveggen følger retningen på bergveggen under. Den indre veggen står mot fjellet sjøl. Oppå steinen ligger akkurat nok tømmerkvarv til at folk flest kan stå oppreist inne. Det eneste problemet er taktekkingen.
- Det blåser her, vet du. Jeg har kjørt på torv og sådd, men vinden tar det, sier Letrud.
Han har ikke gitt opp tvisten med vinden. To nye torvsekker ligger uåpnet i påvente av en avtale med nordavinden.

Kan ikke kjøpes for penger

- Det er mer, sier Letrud og spretter høyere oppover, med ryggsekken på.
Og der, rett over mønet, finner vi storheten i prosjektet. Et lite topplatå med et enda mindre tjern på, en benk og utsikt på alle kanter. Uteplassen er en slik en som ikke kan kjøpes for penger eller andre betalingsmidler.
- Der er Storronden og Rondeslottet, og der er Smiubelgen, sier Letrud.
Vi som debuterer der oppe ser nesten hele verden i øst, vest, sør, nord. Det må da være Singapore som ligger der, og lukter det ikke nystekte vafler?
- Jeg har aldri vært her uten å ha hatt med meg kaffe. Vær så god, forsyn dere.
Han bretter ut vafler som lukter av evighet og kaffekopper. Sukkerbøssa er et syltetøyglass med spikerhøl i lokket og kaffen er glovarm. Fra benken ser vi så langt vi bare orker.
- Ikke alle har 360 graders utsikt, sier verten, og peker ut omtrent akkurat der han skjøt storoksen her ett året. Elgen følger gjerne råket rett under hytta.

1994

I den ene takåsen har Det Herrens År 1994 fått skåret navnet sitt inn. Da ble hytta bygget.
- Jeg hadde noen tømmerstokker til overs etter bygging, og jeg hadde sett mulighetene for et lite krypinn her. Så jeg begynte å mure. Deretter kjørte jeg opp stokkene.
«Å kjøre opp» i dette terrenget, synes umulig. Men Letrud har en avtale uten ende med Kong Vinter om at sistnevnte skal legge godt med snø slik at Letrud kan komme opp med snøscooter. Som scooterveteran var det en smal sak for Letrud å ta seg opp, og ikke minst ned igjen, uten noen form for havari.
- Vel, jeg var litt yngre i 1994, mener han å huske.

Hyttebok

Hytta står ulåst. Gjesteboka fylles opp, sakte, men sikkert. Letrud har planer om å overnatte der ei natt det passer seg slik.
- Det fineste er å sitte her, høyt oppe, og se sola stå opp og høre småfuglene begynne å synge. Fantastisk, sier Jørgen Letrud.
«Fantastisk» er vel bare fornavnet på opplevelsen, hytta, utsikten og mannen sjøl.

Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet
Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet
Villmarkspanel og brede furupaneler er vår spesialitet

Vi har 42 gjester.